Onskapens intreden i verdenen

Hvorfor er lidelsen til?

Denne teksten handler om en kvinne som heter Kisa. En dag døde sønnen, og hun ble fryktelig trist, så hun prøvde å få sønnen tilbake. men det var til ingen nytte. Hun endte opp i mørket og så hvordan lysene gikk av og på (hvordan menneskenes liv kommer til og går.)

I edens hage

Denne teksten hander om gud som skapte en hage i eden og lot kvinnen og mannen leve i den. Slangen, som var listigere enn alle dyr, kom å lurte dem til å spise av epletreet. Dermed ble mannen og kvinnen dødelige og fikk navnet Adam og Eva, mor til alle levende.

Disse to tekstene skal i følge min lærerinne ha et felles tema/motiv, men her må jeg bære uenig. Den første teksten mener jeg har et tema som ikke handler å synde, men den har heller et motiv om at man må akseptere naturens gang, slik som tekst to også handler om. Da eva valgte å ta eplet, kommer opp temaet om at mennesket er nysgjerrig og velger dumme valg i livet, og da Kisa ikke godtok at sønnen var død, kom det opp temaer som at ikke bare gamle folk dør, kort fortalt, nuturalismen. En felles ting, som jeg mener tekstene hadde, var at naturens gang kan legge mye sorg bak seg. Hos kisa innså damen sorgen da sønnen døde, men i tekst to var det da Eva og Adam endte som dødelige.

Hvor ble det av rødhette?

Filmanmeldelse om Rødhette og ulven (Little Red Riding Hood)

Amanda Seyfried spiller rødhette eller "Valerie"

Fakta om filmen

Original Tittel: Red Riding Hood

Spilletid: 100 min

Aldersgrense: 11+

Regissør: Catherine Hardwicke

Lansert (Norge): 8 April 2011

Sjanger: Fantasi, Skrekk, Spenning

Imdb karakter: 5.1/10

Roller:

Amanda Seyfried – Valerie

Gary Oldman - Solomon

Billy Bruke - Cesaire

Shiloh Fernandez – Peter

Max Irons – Henry

Amanda Seyfried spiller en fantastisk god rolle som Valerie, en vakker ung kvinne som er forelsket med Peter. Valget hennes blir likevel stilt mellom Peter eller Henry, en rik gutt som foreldrene har arrangert til å bli giftet med. Valerie velger å stikke av med Peter, men det kommer frem at søstera hennes ble drept av en varulv, som lurker i de mørke skogene rundt landsbyen. Spenningen utarter seg når det kommer ut at varulven tar form i menneskeform. Hvem av dem var varulven?

Det er ikke akkurat den røde kåpen hun har på,
men for meg går det helt greit ;)

Jeg mener handlingen var veldig spennende og skuespillerne gjorde en forholdsvis god jobb. Jeg ble ganske oppslukt av handlingen, siden det var gode kameravinkler, bakgrunnsmusikk og andre ”film-effekter”. Filmen hadde også ganske god spenningskurve ut til slutten, som virket veldig godt gjennomført og fikk rørt hjertet mitt bittelite granne med all bakgrunnsmusikken og stemningen.

Jeg ville anbefalt filmen til andre, forholdsvis litt yngre aldre, 13- år omtrent, siden jeg synes den var godt gjennomført og regissøren hadde gjort en god nok jobb. Likevel var filmen ikke blant mine favoritter på grunn av mine forventinger til det originale eventyret. Jeg synes filmen leverte veldig lite av det originale eventyret sin handling og kronologi.

Eventyret om Rødhette og ulven forklarer en hendelse hvor Rødhette skal til bestemor og levere noe kaker og slikt. Hun får beskjed på å holde seg til stien, og skynde seg til bestemor. På veien møter hun en ulv, som smigrer henne og hun plukker blomstrer. Ulven får vite hvor bestemor bor, spiser henne og tar på seg klærne og legger seg i klærne. Rødhette kommer til bestemor og blir spist også, men en jeger redder dem.

Mer av forventningene av Rødhettes
utsende, men jeg klager ikke av
hvordan rødhette/Amanda Seyfried
ble framstilt i filmen. :)))

I denne filmen fant vi veldig lite av disse hendelsene. Det var ikke noen tur til den syke bestemor og det var ikke en liten uskyldig jente med småkaker. Det var en ulv, en bestemor, og en ulv som ligger i sengen, men det virket ikke som om det var noen sammenheng med det originale ”barneeventyret” og denne Filmen.

- Tor Egil Hansen

Kilder:

http://www.imdb.com/title/tt1486185/

http://images4.fanpop.com/image/photos/19700000/Amanda-Seyfried-in-Red-Riding-Hood-red-riding-hood-19705266-300-400.jpg

http://cinesnark.files.wordpress.com/2011/03/red_riding_hood_poster.jpg

http://photo.goodreads.com/books/1328746231l/357020.jpg

Halim ”anti-svennen”

Jonas Hassen Khemiri

Halim fra Marokko er en gutt i ungdomsalderen. Han  går ungdomskolen, men liker å henge ved ungdomsskolen. Halim bor sammen med sin far i en leilighet, men vennen til faren, Nourdine, er ofte på besøk. Faren eier en butikk som Halim tilbringer mye tid i. Han hjelper faren med å sette ting på hyllene og annet.

Halim går ofte på torget for å møte en dame som kjemper mot svennifisering av utlendinger. Hun heter Dalanda og sitter som regel på benken i torget. Halim liker ofte å holde henne med selskap, fordi hun forteller historier og fortellinger fra deres kultur og land. I tillegg så er hun veldig sarkastisk mot jødene.

På skolen går Halim i en utlendingsklasse. På skolen er det mange Halim misliker, som for eksempel Curre. Curre jobber som assistenten på skolen Halim går i, Curre er stor i fysisk utsende og prater unødvendig, noe Halim hater. 

På skolen har Halim og Hristo et fiendtlig forhold. De spiller bordtenniskamper og vedder penger. I tillegg kjemper han for ”integreringsplanen” . Dalanda sier stadig at han må kjempe mot politikerne, men med farens innblikk av svensk musikk, alkohol og hans meninger om at man snakker fransk i Frankrike og svensk i Sverige. Men hvilken side skulle han støtte, og Halim går rundt forvirret mener vi.

Språket til Halim er det vi mener hans beste karakterisering. Med dårlig setningsoppbygging og nye ord, gir språket hans en karakter om at er en typisk gutt fra utlandet som setter seg inn i en ny kultur og språk. Med personlige erfaringer fra østkantens miljø kan vi si at vi kan gjenkjenne språket, og språket virker morsomt, forstående og realistisk.

- Varmis og Tore 1STC

Tores kule språkprofil

Å kunne et språk har langt mer å si enn å bare snakke det. Et språk blir påvirket av kulturer, tradisjoner, dans, musikk, og selvsagt, nasjonalitet, men en viktig faktor man må også tenkte på er vel, foreldre. Hvem husker vel ikke hvordan foreldre og familie alltid prøvde å rette på deg når du var liten. Hvordan de leste historier for deg, osv.

Med en mor fra Thailand og en far fra Nord-Norge, skal jeg vel egentlig ha en vid språkvariasjon. I dette tilfellet stemmer ikke dette. Jeg mener selv at jeg snakker en typisk oslo-sosiolekt, uten noen form for bemerkninger. Jeg sier blant annet ugyldige ord som, ”åssen” og ”dems”(Ps: legg merke til at det ikke kommer rød strek under ”åssen”). Så jeg kan kalle meg en befolkningspreget språkbruker. Jeg har veldig liten erfaring med språket til min mors tunge, eller ”nordlendings-dialekta”, som min far tidligere har avtatt seg.

Fra tidlig alder vokste jeg opp med både TV, musikk, film, men spesielt Walt Disney filmer. Likevel var det ikke her jeg lærte mitt første ord. Jeg husker (foreldrene mine fortalte store deler av det) at i jeg var i Hunderfossen mens jeg var veldig ung. Vi bodde i en campingvogn, og jeg satt å så ut av vinduet. Ute var det en stor grønn traktor, og da bestemte jeg meg for å si traktor, som mitt første ord. Det første ordet var ikke mamma eller pappa, men nemlig traktor. (Jeg er fortsatt usikker om ordet har noe med skjebnen min om at jeg skal bli bonde.)

Deretter utviklet trolig språket mitt ved hjelp av min eldre søster, eva. Hun elsket å lese Donald Duck for meg, og se tegnefilm med meg.

Når jeg ble litt eldre, 5 år og oppover, dro min familie og jeg til nord-norge, for blant annet besøke min fars familie. Selvfølgelig så snakker de såkalt ”finmarks-dialekt”, oppe i norges nordligste fastland. ”Fersk” ”Fesk” er to ord jeg spesielt husker herfra, men jeg kan spesielt huske at ”nordlendingane” ofte klagde at de forstå lite av hva jeg sa, selv om vi snakker norsk begge to. Dette kunne jo også hende på grunn av at jeg også var liten.

Senere begynte jeg på skolen, selvsagt i første-klasse. Det er vel her, jeg mener at også miljø påvirker språket ditt. Når man vokser opp på østkanten i Oslo, så mener jeg at noen få ord lett kan bli vrengt, såkalt gebrokkent. Men jeg vil ikke si det var i mitt tilfelle. Jeg tok opp kjapt ord i tidlig alder som ”Schpa”, ”Smud”, ”Tæsje”, ”Kæbe” og andre ”kebabnorske” uttrykk. Personlig mener jeg at disse ordene har falt av ganske lett. I tillegg mener jeg språket har blitt mye preget av at engelske ord stadig innvandrer det norske språk, for å sette det litt på spissen. Jeg har også plukket opp ord her og der fra engelsktalende internett, og massemedier. Ord som ”Awesome/åsåm”, ”Cool”,  ”Fu*k”, ”Sh*t”, ”what’s up” og mange andre, har jeg lett plukket opp, men i forhold til kebabnorsken, så sitter disse enda.

Man kan vel si at språk kommer og går. Neste som forhåpentligvis skal gå, for vi håpe, blir nynorsken. Vekk med den kan man vel si, enkelt og greit. (Ingen vonde følelser).

Niels Fredrik Dahl - forfatterbesøk

Idag, torsdag 25. januar, har vi hatt besøk av en svært  spesiell og "vel-lest" mann. Han het Niels Fredrik Dahl og er en svært kjent norsk forfatter. Han er i tilleg kjent for å skrive skuespill og dikt. Noen i klassen min kjente han spesielt godt fra å skrive Hotel Cesar. Der skrev han diallog-manus, som han sa var svært mot hans levemåte. Dahl forklarte også at når han skriver diallog-manus kan han ikke være fri og leve inn roller, som han sa var veldig viktig når man skriver noveller og romaner. Han sa i tillegg at han har skrevet mange manus til episoder, men ikke sett en hel eneste Hotel Cesar episode.

Niels Fredrik Dahl forklarte videre om at skriving ikke er lett, og det er veldig liten sjans å være forfatter som en fulltidsjobb. På fritiden isolerer han seg og skriver, men somregel må han gjøre noe annet for å få inn penger i lommeboken. Også for å forsørge familien. Da tilbyr han som regel skrivekurs, og han går rundt på forfatterbesøk for å tjene litt penger. Tekster og skuespill skriver han forhåpentligvis enda.


Jeg håpte lenge på å si spørsmålet som jeg forbredet, men til ingen nytte. Det rette øyeblikket kom aldri.
Spørsmålet var: "Kan du fortelle om skrivesperren du hadde i tolv år, og hvordan du ble kvitt sperre?". Da håpte jeg selvfølgelig på et svar med kjærlighet og følelser, men det ble ikke noe av det. Spørsmålet er og forblir usvart. Jeg vet likevel fra før av at han skrev kjærlighetsdikt til sin fine kone, Linn Ullmann. Det her er jo en av grunnene til at jeg ønsket å høre mer om dette.

Niels Fredrik Dahl sa mye underholdene og interresant. Han ga også mye gode tips, men det er to ting jeg husker best. Det var en forfatter "måtte" ha et liv som sjømann. Det andre er at det er viktig å isolere seg litt når man skal skrive. Ikke nødvendigsvis i et bøttekott, men det kan både være ute i skogen, eller på et eget rom.

Jeg likte forfatterbesøket veldig godt. Det føltes litt merkelig og spennende å ha en kjent og suksesfull man stående så nærme deg. En mann som har skrevet utrolige tekster i ditt eget klaserom, snakkende til "deg". Det var et spesielt møte med en spesiell mann jeg ikke kommer til å glemme.