Denne teksten handler om en
kvinne som heter Kisa. En dag døde sønnen, og hun ble fryktelig trist, så hun
prøvde å få sønnen tilbake. men det var til ingen nytte. Hun endte opp i mørket
og så hvordan lysene gikk av og på (hvordan menneskenes liv kommer til og går.)
I edens hage
Denne teksten hander om gud
som skapte en hage i eden og lot kvinnen og mannen leve i den. Slangen, som var
listigere enn alle dyr, kom å lurte dem til å spise av epletreet. Dermed ble
mannen og kvinnen dødelige og fikk navnet Adam og Eva, mor til alle levende.
Disse to tekstene skal i
følge min lærerinne ha et felles tema/motiv, men her må jeg bære uenig. Den
første teksten mener jeg har et tema som ikke handler å synde, men den har
heller et motiv om at man må akseptere naturens gang, slik som tekst to også
handler om. Da eva valgte å ta eplet, kommer opp temaet om at mennesket er
nysgjerrig og velger dumme valg i livet, og da Kisa ikke godtok at sønnen var
død, kom det opp temaer som at ikke bare gamle folk dør, kort fortalt, nuturalismen.
En felles ting, som jeg mener tekstene hadde, var at naturens gang kan
legge mye sorg bak seg. Hos kisa innså damen sorgen da sønnen døde, men i tekst
to var det da Eva og Adam endte som dødelige.
Filmanmeldelse om Rødhette og ulven (Little Red Riding Hood)
Amanda Seyfried spiller rødhette eller "Valerie"
Fakta om filmen
Original Tittel:Red Riding Hood
Spilletid:100 min
Aldersgrense:11+
Regissør:Catherine Hardwicke
Lansert (Norge): 8 April 2011
Sjanger: Fantasi, Skrekk, Spenning
Imdb karakter: 5.1/10
Roller:
Amanda Seyfried – Valerie
Gary Oldman -Solomon
Billy Bruke - Cesaire
Shiloh Fernandez – Peter
Max Irons – Henry
Amanda Seyfried spiller en fantastisk god rolle som Valerie,
en vakker ung kvinne som er forelsket med Peter. Valget hennes blir likevel stilt
mellom Peter eller Henry, en rik gutt som foreldrene har arrangert til å bli
giftet med. Valerie velger å stikke av med Peter, men det kommer frem at søstera
hennes ble drept av en varulv, som lurker i de mørke skogene rundt landsbyen.
Spenningen utarter seg når det kommer ut at varulven tar form i menneskeform.
Hvem av dem var varulven?
Det er ikke akkurat den røde kåpen hun har på, men for meg går det helt greit ;)
Jeg mener handlingen var veldig spennende og skuespillerne
gjorde en forholdsvis god jobb. Jeg ble ganske oppslukt av handlingen, siden
det var gode kameravinkler, bakgrunnsmusikk og andre ”film-effekter”. Filmen
hadde også ganske god spenningskurve ut til slutten, som virket veldig godt
gjennomført og fikk rørt hjertet mitt bittelite granne med all
bakgrunnsmusikken og stemningen.
Jeg ville anbefalt filmen til andre, forholdsvis litt yngre
aldre, 13- år omtrent, siden jeg synes den var godt gjennomført og regissøren
hadde gjort en god nok jobb. Likevel var filmen ikke blant mine favoritter på
grunn av mine forventinger til det originale eventyret. Jeg synes filmen
leverte veldig lite av det originale eventyret sin handling og kronologi.
Eventyret om Rødhette og ulven forklarer en hendelse hvor Rødhette
skal til bestemor og levere noe kaker og slikt. Hun får beskjed på å holde seg
til stien, og skynde seg til bestemor. På veien møter hun en ulv, som smigrer
henne og hun plukker blomstrer. Ulven får vite hvor bestemor bor, spiser henne
og tar på seg klærne og legger seg i klærne. Rødhette kommer til bestemor og
blir spist også, men en jeger redder dem.
Mer av forventningene av Rødhettes utsende, men jeg klager ikke av hvordan rødhette/Amanda Seyfried ble framstilt i filmen. :)))
I denne filmen fant vi veldig lite av disse hendelsene. Det
var ikke noen tur til den syke bestemor og det var ikke en liten uskyldig jente
med småkaker. Det var en ulv, en bestemor, og en ulv som ligger i sengen, men
det virket ikke som om det var noen sammenheng med det originale ”barneeventyret”
og denne Filmen.
Halim fra Marokko er en gutt i ungdomsalderen. Hangår ungdomskolen, men liker å henge ved ungdomsskolen. Halim bor sammen med sin far i en leilighet, men vennen til faren, Nourdine, er ofte på besøk. Faren eier en butikk som Halim tilbringer mye tid i. Han hjelper faren med å sette ting på hyllene og annet.
Halim går ofte på torget for å møte en dame som kjemper mot svennifisering av utlendinger. Hun heter Dalanda og sitter som regel på benken i torget. Halim liker ofte å holde henne med selskap, fordi hun forteller historier og fortellinger fra deres kultur og land. I tillegg så er hun veldig sarkastisk mot jødene.
På skolen går Halim i en utlendingsklasse. På skolen er det mange Halim misliker, som for eksempel Curre. Curre jobber som assistenten på skolen Halim går i, Curre er stor i fysisk utsende og prater unødvendig, noe Halim hater.
På skolen har Halim og Hristo et fiendtlig forhold. De spiller bordtenniskamper og vedder penger. I tillegg kjemper han for ”integreringsplanen” . Dalanda sier stadig at han må kjempe mot politikerne, men med farens innblikk av svensk musikk, alkohol og hans meninger om at man snakker fransk i Frankrike og svensk i Sverige. Men hvilken side skulle han støtte, og Halim går rundt forvirret mener vi.
Språket til Halim er det vi mener hans beste karakterisering. Med dårlig setningsoppbygging og nye ord, gir språket hans en karakter om at er en typisk gutt fra utlandet som setter seg inn i en ny kultur og språk. Med personlige erfaringer fra østkantens miljø kan vi si at vi kan gjenkjenne språket, og språket virker morsomt, forstående og realistisk.
Å kunne et språk har langt mer å si enn å bare snakke det. Et språk blir påvirket av kulturer, tradisjoner, dans, musikk, og selvsagt, nasjonalitet, men en viktig faktor man må også tenkte på er vel, foreldre. Hvem husker vel ikke hvordan foreldre og familie alltid prøvde å rette på deg når du var liten. Hvordan de leste historier for deg, osv.
Med en mor fra Thailand og en far fra Nord-Norge, skal jeg vel egentlig ha en vid språkvariasjon. I dette tilfellet stemmer ikke dette. Jeg mener selv at jeg snakker en typisk oslo-sosiolekt, uten noen form for bemerkninger. Jeg sier blant annet ugyldige ord som, ”åssen” og ”dems”(Ps: legg merke til at det ikke kommer rød strek under ”åssen”). Så jeg kan kalle meg en befolkningspreget språkbruker. Jeg har veldig liten erfaring med språket til min mors tunge, eller ”nordlendings-dialekta”, som min far tidligere har avtatt seg.
Fra tidlig alder vokste jeg opp med både TV, musikk, film, men spesielt Walt Disney filmer. Likevel var det ikke her jeg lærte mitt første ord. Jeg husker (foreldrene mine fortalte store deler av det) at i jeg var i Hunderfossen mens jeg var veldig ung. Vi bodde i en campingvogn, og jeg satt å så ut av vinduet. Ute var det en stor grønn traktor, og da bestemte jeg meg for å si traktor, som mitt første ord. Det første ordet var ikke mamma eller pappa, men nemlig traktor. (Jeg er fortsatt usikker om ordet har noe med skjebnen min om at jeg skal bli bonde.)
Deretter utviklet trolig språket mitt ved hjelp av min eldre søster, eva. Hun elsket å lese Donald Duck for meg, og se tegnefilm med meg.
Når jeg ble litt eldre, 5 år og oppover, dro min familie og jeg til nord-norge, for blant annet besøke min fars familie. Selvfølgelig så snakker de såkalt ”finmarks-dialekt”, oppe i norges nordligste fastland. ”Fersk” ”Fesk” er to ord jeg spesielt husker herfra, men jeg kan spesielt huske at ”nordlendingane” ofte klagde at de forstå lite av hva jeg sa, selv om vi snakker norsk begge to. Dette kunne jo også hende på grunn av at jeg også var liten.
Senere begynte jeg på skolen, selvsagt i første-klasse. Det er vel her, jeg mener at også miljø påvirker språket ditt. Når man vokser opp på østkanten i Oslo, så mener jeg at noen få ord lett kan bli vrengt, såkalt gebrokkent. Men jeg vil ikke si det var i mitt tilfelle. Jeg tok opp kjapt ord i tidlig alder som ”Schpa”, ”Smud”, ”Tæsje”, ”Kæbe” og andre ”kebabnorske” uttrykk. Personlig mener jeg at disse ordene har falt av ganske lett. I tillegg mener jeg språket har blitt mye preget av at engelske ord stadig innvandrer det norske språk, for å sette det litt på spissen. Jeg har også plukket opp ord her og der fra engelsktalende internett, og massemedier. Ord som ”Awesome/åsåm”, ”Cool”, ”Fu*k”, ”Sh*t”, ”what’s up” og mange andre, har jeg lett plukket opp, men i forhold til kebabnorsken, så sitter disse enda.
Man kan vel si at språk kommer og går. Neste som forhåpentligvis skal gå, for vi håpe, blir nynorsken. Vekk med den kan man vel si, enkelt og greit. (Ingen vonde følelser).
Idag, torsdag 25. januar, har vi hatt besøk av en svært spesiell og "vel-lest" mann. Han het Niels Fredrik Dahl og er en svært kjent norsk forfatter. Han er i tilleg kjent for å skrive skuespill og dikt. Noen i klassen min kjente han spesielt godt fra å skrive Hotel Cesar. Der skrev han diallog-manus, som han sa var svært mot hans levemåte. Dahl forklarte også at når han skriver diallog-manus kan han ikke være fri og leve inn roller, som han sa var veldig viktig når man skriver noveller og romaner. Han sa i tillegg at han har skrevet mange manus til episoder, men ikke sett en hel eneste Hotel Cesar episode. Niels Fredrik Dahl forklarte videre om at skriving ikke er lett, og det er veldig liten sjans å være forfatter som en fulltidsjobb. På fritiden isolerer han seg og skriver, men somregel må han gjøre noe annet for å få inn penger i lommeboken. Også for å forsørge familien. Da tilbyr han som regel skrivekurs, og han går rundt på forfatterbesøk for å tjene litt penger. Tekster og skuespill skriver han forhåpentligvis enda.
Jeg håpte lenge på å si spørsmålet som jeg forbredet, men til ingen nytte. Det rette øyeblikket kom aldri. Spørsmålet var: "Kan du fortelle om skrivesperren du hadde i tolv år, og hvordan du ble kvitt sperre?". Da håpte jeg selvfølgelig på et svar med kjærlighet og følelser, men det ble ikke noe av det. Spørsmålet er og forblir usvart. Jeg vet likevel fra før av at han skrev kjærlighetsdikt til sin fine kone, Linn Ullmann. Det her er jo en av grunnene til at jeg ønsket å høre mer om dette. Niels Fredrik Dahl sa mye underholdene og interresant. Han ga også mye gode tips, men det er to ting jeg husker best. Det var en forfatter "måtte" ha et liv som sjømann. Det andre er at det er viktig å isolere seg litt når man skal skrive. Ikke nødvendigsvis i et bøttekott, men det kan både være ute i skogen, eller på et eget rom. Jeg likte forfatterbesøket veldig godt. Det føltes litt merkelig og spennende å ha en kjent og suksesfull man stående så nærme deg. En mann som har skrevet utrolige tekster i ditt eget klaserom, snakkende til "deg". Det var et spesielt møte med en spesiell mann jeg ikke kommer til å glemme.
Målgruppe: Unge rockere og metallikere. Jeg mener også det er for unge voksne, eller eldre ungdommer, siden jeg kjenner bare folk i slike aldre som liker Metal.
Sangteksten handler om sorg og sinne. Det står ofte: ”How could you make us suffer?” og ” I’m still bleeding, and I am shattered.”Men det står også: ”I’m burning inside, but I don’t blame you for the pain. Sangen handler om en person(Atle) som har mistet noen. Han har kjent mye smerte og skyldte på han andre for all smerten han ga han. Nå inser Atle at det ikke er han andre sin skyld at han har fått all smerten, men Atle sin egen skyld. Derfor sier han ” I don’t blame you for the pain”.
I musikkvideoen synger vokalisten Atle Pedersen, mens de andre spiller instrumentene. Dette gir et bilde på framførelse.
Det begynner med at kameraet står i førsteperson, delvis du er kameraet. Deretter går ”man” in og står ved bandet, som står samlet rund en kiste med blomster sammen med en prest. De har et alvorlig og trist utrykk i ansiktet.
Like etter starter sangen direkte med at dørene åpnes og Atle rocker med hodet og håret. Deretter starter han med å synge med den tøffe stemmen. Det er ikke noen spesielt sammenheng med fremførelsen, så det er en enhetlig handlingskurve for det meste, men videoen har også noen små klipp som jeg tolker som fortellende klipp eller fragmentariske klipp.
Til slutten kan man se at presten lukker igjen salmeboken og de bærer ut gravkisten. Dette er en av de fragmentariske handlingene. Etter jeg så dette tenkte jeg at sangen handler om en begavelse. Sangen og framførelsen har en parallellhandling med en begravelse. Kanskje de mistet en kjær og synger om hvor mye de.
Sammenhengen mellom tekst og bilder i musikkvideoen er delvis klar. Atle viser den sinte stemningen han hadde i musikkvideoen. Kanskje det også er pga. melodien og tonene er slikt?
Videoen viser også utvidelse av handligen. Altså tar delvis opp det teksten sier.
Det er mye godt bruk av filmatiske virkemidler som kameravinkler, bildeutsnitt og klipping i videoen. De viser ofte nærbilde av gitaristens plukking, og trommeslagerens slåing, samtidig som de viser et helbilde av fremførelsen. Det er mye skifting fram og tilbake av kameraet, og forandring av kameravinkelen, som gir en ekstra tøff stemning av musikkvideoen. Jeg syntes også klippingen er ”offbeat”, d.v.s at den ikke passer med takten.
I videoen møter vi bandet above symmetry, tidligere kalt aspera, som fremfører. Det er på disse fem personene fokusen er på. Miljøet som dannes vil jeg kalle et stemningsfullt rocket miljø. Det er inne i noen rom, så miljøet er litt vanskelig å tolke. Sammenhengen mellom tekst, miljø og musikk vil jeg si fungerer greit. Det er ikke noen spesiell bra produsksjon av dette punktet. Kanskje det er pga. det er et lite kjent norskt band, så penpengebeløpet til prudksjonen ikke var så stor?
I musikkvideoen traces inside så lokkes du til å fortsette å se, pga. de svarte stilige klærne de brukes, samt den rocka stemmen til Atle Pedersen. Bildene spiller også en liten rolle ved at de skifter fram og tilbake, over den flinke gitaristen og atle sin ”hårrocking” . Det gir også en liten varm stemning i deg, ved rødaktige bildene, som blir redigert inn på data. Rød representerer varme, samt makt og sinne
Noen tror metal og rock bærer på folk som tror på djevelen, satanister, samt folk som piner seg selv, som kutting, eller ved emo folk, men dette er overhodet ikke sant. Atle sin aggressivitet, de mørke klærne og tatoveringene kan skape et enslig førsteinntrykk, noe som jeg tror de mente å vise. Personlig tror jeg dette ikke er sant, av å se hvordan atle oppførte seg på ”Skal vi danse?” og på ”X-faktor”.
Musikkvideoen er godt samkjørt, og sammenhengen mellom tekst og bilde fungerer bra. Jeg tror de når målgruppen, gjennom de høye og lyse tonene og den raske tempoen, som de fleste unge folk liker. Det er jo langt unna Willie Nelson sin sang, ”On The Road Again”.
Jeg syns musikkvideoen og selvfølgelig bandet burde bli mer kjent, og oppfordrer alle til å høre på mer metal og rock, siden der synger de med ekte stemme, og spiller med virkelige instrumenter i forhold til dagens RnB og pop.
Førsteinntrykket man får er de sterke fargene. Blikket fanges rask av munnen som spiser jordbæret. Man ser raskt at det er en vakker kvinne som står der. Man nærleser teksten fort ved at det er en stor hvit tekst. Til slutt legger man til merke av kondomeriet.
Kondomeriet reklamerer tydelig for noe som er godt. De har målrettet det spesifikt for de litt yngre mennesker. Forhåpentlig hvis over 16 år. Målrettingen er trolig mot de yngre voksne på grunn av den unge damen som fanger bildet.
Øynene fester seg først på munnen som tar bit av jordbæret. Deretter legger man merke til tungen som kommer i kontakt med bæret. Blikket vil deretter falle ned på de store og blikkfangende hvite bokstaver som tydelig viser; ”en smak av sommer”.
Bildet er i sterke, lyse og bevisste farger.
Den hvite teksten kan symboliserer uskyldighet og renhet, samtidig som rødt symboliserer kjærlighet og makt. Engelen oppe i høyre hjørne er bevisst plassert for å ikke ta for mye oppmerksomhet, men likevel ikke bli i skjul. Engelen ser ut som Cupid, eller Amor som han også er kalt, og det ser ut som om han skyter en av pilene hans, amors piler. Fortellingen sier at den som blir truffet av Amors piler blir forelsket i den første han eller hun ser.
Layouten er veldig smart. Bilderedigereren har tatt bevisste valg, ved å velge den velkjente røde bakgrunnen, som farge. Rød er også fargen til kondomeriet. Den hvite teksten er også i stor kontrast til det røde, som gjør teksten lettlest. Teksten er også informativ, ved at den forteller ”fakta”.
Teksten i reklamen er tydelig lettlest. Jeg mener dette er pga. de store hvite bokstavene. Ordene er ikke sammensatt av to ord, og med fire ord så blir teksten veldig lettlest. Det blir også brukt velkjente ord som, smak og sommer.
Jeg tror reklamen sender et budskap om sex. Kondomeriet, viser kanskje at noen av tingene de selger kan smake sommerlig og friskt. Kanskje de har lansert noe med ny smak?
Reklamen er tydelig kommersiell, og fanger blikket raskt ved de sterke fargene. Selv om det ikke virker som reklamen er så veldig gjennomtenkt, så mener jeg at den er det. Virkemidlene er brukt bevisst, og reklamen er lagd med kunnskaper mellom tekst og bilde. Det er en veldig interessant reklame, men en smart ordbruk.
